Menneskefrykt

Det er trist at vi mennesker av og til kan gå rundt å være redde for hverandre. Jeg tenker ikke da på de ubesvarte spørsmålene vi har i første møte med et annet menneske. Slike spørsmål er sunne og viktige for å bygge en god relasjon. Frykt blir det først når vi ikke våger å finne svar på disse spørsmålene. Det kan handle om mindreverdsfølelse, underlegenhet eller frykt for det vi ikke kjenner.
Dersom jeg er rotfestet i en overbevisning om at overfor Gud er alle likeverdige, gjør det noe med relasjonen og min holdning til den andre. Da spiller det ingen rolle med stilling eller stand.

I fjor høst hadde jeg gleden av å høre Helge Gudmundsen snakke om sitt arbeid med ”Flatåsen Lions”. En hverdagshistorie om menneskeverd og overvinnelse av fordommer og frykt for det ukjente. Boka hans setter tingene i perspektiv. Det gjør hebreerforkynneren også:

Derfor kan vi tillitsfullt si:
Herren er min hjelper, jeg frykter ikke.
Hva kan mennesker gjøre meg?
Hebr 13:6

Dagens 'manna'

Menneskeverd = likeverd