…det siste ordet!

I går ble jeg ferdig med Hebreerbrevet, og jeg kommer til å starte på ei ’ny’ bok om ikke så lenge. Men for tre uker siden nevnte jeg at jeg ville skrive litt mer om profetier før jeg ga meg i kast med neste prosjekt.
 
Den primære profetiske kilde skal, og må være Guds eget ord:  

Derfor står også profetordet så mye fastere for oss. Dette ordet gjør dere rett i å holde fast på. Det er en lampe som lyser på et mørkt sted til dagen gryr og morgenstjernen stiger opp i deres hjerter. 2 Pet 1:19

Når det bæres fram profetiske hilsener gjennom mennesker som står i en profetisk tjeneste eller en som bærer fram en profeti i et møte, skal det alltid prøves på Guds ord. I morgen skriver jeg litt mer om profeti som tjeneste og som nådegave. 
 
At Gud alltid skal ha det siste ordet er hentet fra en profeti som kom på en DAWN-konferanse i England for 20 år siden. Profetien gjorde et veldig inntrykk den gangen, og jeg tror den fortsatt er aktuell fordi den så tydelig bekrefter Frelsesarmeens oppdrag. En viktig funksjon ved profetier generelt er at de ofte bekrefter hvem jeg/vi er, og at jeg/vi er på rett vei – eventuelt at veien vil bli justert. Du finner den omtalte profetien HER.
 
Dagens ’manna’

Gud skal alltid ha det siste ordet!