Bitterhet og nåde

En tilfeldig kobling eller en bevisst sammenstilling? Spørsmålet dukket opp umiddelbart da jeg leste verset:

Se til at ingen går bort fra Guds nåde! La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade så mange blir forgiftet.
Hebr 12:15

Det er ikke tvil om at det er mye gift i bitterhet og at den kan skade mange, men mest skade volder den nok hos den som har latt den få slå rot i sitt indre.

Det kan være farlig å si at koblingen med å gå bort fra Guds nåde er bevisst. En som sliter med bitterhet har problemer nok om ikke spørsmålet om å gå bort fra Guds nåde legges til byrden. Men når jeg fryder meg i Guds nåde i mitt liv blir det ikke plass til bitterhet. Hvordan kan jeg som nyter godt av en slik fantastisk nåde gjøre annet enn å la den samme nåde tilflyte den eller dem som har sådd noe i mitt liv som kan gi spire til bitterhet? Om noe er blitt ødelagt i livet mitt, fortjener de ikke at det skader meg (og andre) enda mer ved at jeg dyrker fram bitterheten.

Dagens ’manna’:

Jeg vil være fri og da er det ikke plass til bitterhet!