”Ubevisst i gjerningsøyeblikket”

Dersom det kan gjøres sannsynlig at en siktet person i en straffesak er ubevisst i gjerningsøyeblikket, er det store muligheter for at han blir frikjent.

I domskapittelet i Matteus sier Jesus at han skal skille sauene (de som har gjort godt mot ham) og geitene (de som har latt være å gjøre godt mot ham). Jesus identifiserer seg med de marginaliserte, med dem som har falt utenfor i samfunnet og summerer det opp med det kjente verset:

'Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.'
Matt 25:31–46

Begge gruppene gir samme respons: ”Når så vi deg?” Verken de som ga de sultne mat eller de som lot det være var bevisste på at deres handling eller mangel på handling hadde noe med Jesus å gjøre.
Akkurat det tenker jeg er litt skremmende fordi jeg ofte bevisst forsøker å se Jesus i dem jeg møter. Jeg føler at jeg trenger den påminnelsen stadig vekk!
Men – dersom mine ”gode gjerninger” drives ut fra en frykt for straff, blir det feil, og jeg tror det er det Jesus tar et oppgjør med. Drivkraften må være Jesu kjærlighet, og i den fullkomne kjærligheten er det ingen frykt for straff. Med den kjærligheten som drivkraft blir gjerningene en selvfølge og da blir jeg ”ubevisst i gjerningsøyeblikket”. Å påberope seg den samme ”ubevisstheten” for manglende engasjement gir ingen immunitet eller frikjennelse.
Kanskje kristen-Norge trenger en ”profet” Øverland som igjen kan rope:

”Du må ikke sove…
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!

I går var det noen som slo ring om stortinget i protest mot fattigdom. Magna (kona mi) var der. Jeg tror Jesus var der også. Men jeg er ikke så sikker på om det var noen i ringen som var bevisste på nettopp det (????) – i så fall bekrefter de Jesu egne ord.