Tidlig i serien om hellighet nevnte jeg at jeg ville komme tilbake til ”temperament”. Dette er et av områdene hvor vi mennesker framstår som veldig forskjellige. ”Er vi født sånn eller blitt sånn - hvorfor oppfører vi oss slik vi gjør?” var undertittelen på Harald Eias omdiskuterte program ”Hjernevask” . Han fikk satt i gang mange nyttige diskusjoner både på arbeidsplasser, i familier og vennekretser.
Jeg har hørt kristne bruke argumenter som f. eks.: ”Jamen, jeg er bare sånn!” – eller ”Slik er kulturen hos oss!” og lignende. Dersom en handling har en slik begrunnelse er det noen som mener at det kan legitimere atferden. Men er dette Guds eller verdens måte å tenke på?
Dersom det er verdens tankegang, innretter jeg meg ikke da etter denne verden dersom jeg tillater slike tanker å slå rot?
Det er (og skal være) en forskjell mellom Guds rike og denne verden. I det godes hensikt er det noen som forsøker å eliminere forskjellen for å gjøre evangeliet mer ”spiselig”. Fokuset på ”hellighet” tydeliggjør forskjellen, og derfor kan hellighet oppleves både skremmende og tiltalende samtidig.
Paulus tydeliggjør forskjellen:
- Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.
Rom 12:1-2
I et fornyet sinn vil temperamentet jeg er utstyrt med bli brukt i samsvar med Den hellig ånds ledelse, men da må jeg innrette meg slik at fornyelse kan finne sted.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar