Keiser uten klær

Jeg har flere ganger berørt temaet undring eller mysterium i denne bloggen. Om mysteriet tones ned i vitnesbyrd og forkynnelse, mister kristendommen spenningen som følger alt som lever, og står i fare for å tilby religion i stedet for liv.
Jeg har lest Jesajas tjenersanger mange ganger, og det var forfriskende å lese den siste av dem igjen og oppdage at undringen profeteres:

…så skal mange folkeslag undres over ham,
og konger skal lukke sin munn.
For de skal få se slikt som aldri ble meldt dem,
uhørte ting blir de vitne til.
Jes 52:13-15

Det som man ikke før har sett eller hørt om, vil skape undring. Noen velger å lukke sin munn og tie om det de ser av frykt for å bli latterliggjort.
Det er ikke stuerent å tro på det overnaturlige, og vi vil jo ikke miste masken. Men er det ikke akkurat det som kommer til å skje når Jesus igjen åpenbares i herlighet?

Når det skjer vil jeg sammen med barna som fryder seg over mysteriet, undre meg over "keiserne" som står der uten klær. Hvorfor tør de ikke bekjenne det de ser?