Karismatiker?

Mange vil nok plassere merkelappen ”karismatiker” på meg. Jeg har i grunnen ikke noe imot det dersom det beskriver en som er begeistret for og avhengig av Herrens Ånd. Samtidig er jeg klar over at det oftest er spesielle uttrykksformer man tenker på når den betegnelsen brukes. Jeg liker også mange av de karismatiske uttrykksformene enten det er begeistring i lovsang eller bruken av nådegaver, men ingenting av dette er egentlig ”beviser” for at Herrens Ånd hviler over deltakerne. Du kan høre lovsang uten at Ånden er der – det kan også være overnaturlige ytringer og tegn uten Ånd – likevel burde disse tingene også være en naturlig del av Åndens nærvær. Se på denne profetien om Jesus:

Herrens Ånd skal hvile over ham,
Ånden med visdom og forstand,
Ånden med råd og styrke,
Ånden som gir kunnskap om Herren
og frykt for ham.
Jes 11:1-9

Her ser vi tydelig beskrevet hva som er kjennetegnet på Herrens Ånds nærvær i et menneskes liv. Det preges av:
- Visdom og forstand
- Råd og styrke
- Sprer kunnskap om Herren og Gudsfrykt
Dersom ikke dette preger livet mitt hjelper det lite om jeg løfter hendene eller taler i tunger (det skjer ofte at jeg gjør begge deler). Det er frukten som teller og det er det denne profetien om Jesus beskriver. Derfor blir "Jesuslikhet" et tegn på Åndsnærvær og en sann karismatiker.