Glimt av Gud

- Historien om en liten sang

Det skjedde for noen år siden. Jeg satt på kontoret i Templet i Oslo. Det var fredag og som vanlig var det aktivitet i hele huset. Plutselig banket det på døra. Ruth Elisabeth stakk hodet inn: «Jostein, jeg trenger en sang om hud til mandag!».

Innspillingen av den første babysang-CDen «Bom Chicka Bom» var i full gang og så manglet det altså en liten låt. I løpet av kort tid dukket den enkle teksten opp, og deretter en like enkel melodi. Av de nærmere 100 sangene jeg har skrevet er denne lille sangen blant dem som har fått mest oppmerksomhet og som synges på en rekke språk:

I ditt smil, din gråt, i varmen fra din hud
Får jeg et glimt av Gud
Som bærer bud
Om framtid og håp.

Det er ikke mer, men sier likevel mye. Kanskje fanger denne lille teksten noe av det mange av oss opplever når vi holder en liten baby i armene. Den fullkomne lille skapningen minner oss om Skaperen, om framtid og om håp.

Et par år senere satt jeg på et annet kontor i et annet land og snakket med et ungt ektepar. «Vi har valgt å ikke få barn», sa de, «Det er ikke noe framtid for barn her i Moldova.»

På mange måter forstod jeg beslutningen, men den gjorde meg bunntrist: Hvis det ikke fødes barn hvor blir det da av glimtet av Gud, hvor blir det av framtiden og håpet?

Heldigvis var det også i Moldova noen som valgte annerledes. Kona mi, Magna, og jeg fikk være med om mange barnevelsignelser. Det er så flott å få velsigne disse som allerede hører Guds rike til. Et rike som ikke kan frarøves dem verken av humanister eller teologer. Fordi barnet hører Guds rike til forstår vi noe av hans store hjerte. Et hjerte som ikke har tanker til ulykke, men som ønsker å gi deg framtid og håp. «Gi lyd!» sa vi da vi lekte gjemmeleken som barn og var i ferd med å gi opp letingen. Å selv bli barn var Guds måte å «gi lyd» på slik at en hel menneskehet lettere skulle finne ham. Kanskje ikke så rart da at et nyfødt barn gir meg et glimt av Gud.

Jeremia 29:11-14a

Publisert i Krigsropet #21 2009