Jeg har veldig mange ”hus”. Det første er min sjels hus – den jeg faktisk er. I det huset er det mange rom. Tanken har en bibelsk analogi: Paulus sier at jeg er et ”Herrens tempel” (bl.a. i 1. Kor. 3:16). Det bildet bruker han også i flertall, med andre ord: Menigheten. Jeg har altså et hus der også.
Uavhengig av om jeg eier eller leier har jeg hus som jeg kaller ”hjem”. Og for drøye tolv år siden snakket daværende statsminister Torbjørn Jagland om ”det norske hus”. Dette huset er også ”mitt” hus. Jeg kan nevne enda flere ”hus” som jeg har del i, men dette holder for å understreke poenget.
I dagens tekst sier Jesus: ”Mitt hus skal være et bønnens hus” (Luk. 19:45-48). Jeg vil at det skal være slik i mine hus også. Da er det lettest å begynne med seg selv, sørge for at rommene i sjelens hus blir preget av bønn – også de rom i huset som er vanskelige å gå inn i. Sigvart Dagsland beskriver det i sangen ”Et rom i huset”. Videre kan jeg bruke min innflytelse slik at det skjer i hjemmets hus og menighetens hus. Ja, hadde det ikke vært flott om det var det som også preget ”det norske hus” eller har vi gjort det til en røverhule?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar