Jeg tror at de fins. Jeg tror at de er våre medtjenere. Jeg tror at vi i for liten grad regner med dem som en del av den åndelige virkelighet. Jeg tror at det har sammenheng med at ”vi ikke er som barn” i vår Gudsrelasjon. Men de er der for de ”små” (les: barna og de som er villige til å være som barn):
(Matt 18:10-14)
Tenk at vi som er ”små” har engler som alltid ser Guds ansikt. Hva det betyr gir rom for mange fortolkninger. Det står i en sammenheng som begynner med en diskusjon om hvem som er størst i Guds rike. Tenk å få lov til å være så liten at til og med englene bryr seg om meg. De er der, de ser inn i mitt ansikt når det er noe som er vondt – og det er i slike øyeblikk det ofte er vanskelig for meg å se Guds ansikt, men englene ser det alltid! Godt å være representert der!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar