Hun sitter alene på en scene. Til et enkelt gitarakkompagnement fanger hun sine tilhørere med vakre melodier og ord om kjærlighet. For et år siden behøvde ikke radioen stå på lenge før ”If you were a sailboat” klødde i øret. Bildene sto i kø: – hvis du var en seilebåt, ville jeg seile deg til land - hvis du var en bok ville jeg lese deg hver kveld - hvis du var en telefon ville jeg snakke i deg dagen lang….
Det er ikke lett å finne gode bilder som beskriver noe så abstrakt som kjærlighet – men hva er mer konkret enn kjærlighet når jeg opplever at jeg elsker og blir elsket igjen?
Men så, mellom mer eller mindre vellykkede bilder kommer ordene: Du tok en sjanse på å elske meg - jeg tok en sjanse på å elske deg!
Spikeren er truffet på hodet. Det er et vågestykke å elske. Hva om jeg ikke blir elsket igjen?
Noen helgarderer ved å holde andre på god avstand. Strategien er gjerne et resultat av negativ erfaring, men den dagen et menneske slutter å elske er alle blitt fattigere.
Gud elsket mennesket, det ypperste i sitt skaperverk – han tok en sjanse, og ble skuffet. Så skuffet at han angret at han hadde skapt det. Men sluttet han å elske?
Kjærligheten søkte, og fant, en løsning som kunne rette opp det som var gått i stykker. Han tok en ny sjanse og elsker – ikke til døden skiller ad, men til den forener:
”For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.” Rom. 8:38f
Paulus står for teksten – kanskje Katie kan sette melodi til?
En slik kjærlighet tør jeg ta sjansen på – gjør du?
Publisert i Krigsropet #42 2008
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar