Mangler jeg noe?

Det nærmer seg jul, og jeg vet at barn og barnebarn kommer til å spørre om jeg ønsker meg noe. Det er like vanskelig hvert år, for jeg har alt jeg trenger – og det beste de kan gi meg, er tid sammen med dem. 

Jeg mangler ikke noe, men jeg ”mangler” noen. Dersom det er slik at Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne, ”mangler” jeg faktisk noen. Bakgrunnen for at jeg bruker mangler, er det greske ordet déesis. Det er oversatt med bønn i 1 Tim 2:1

Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn … for alle mennesker.

Grunnbetydningen av ordet déesis, er å mangle eller trenge noe. En mangel eller trang resulterer i et begjær. Formaningen fra Paulus er altså at jeg skal bære fram en begjæring om frelse for alle mennesker. Begjæring er utvilsomt et aspekt av bønn. Dersom en mangel blir stor nok blir det ikke bare et begjær, men en nød. I min ungdom hørte jeg ofte de eldre i korpset snakke om ”nød for sjeler”, og at noen kom i ”bønnenød”. Et Europa i åndelig nød og en ungdomsgenerasjon som møter arbeidsløshet og utestenges fra velstanden som de er opplært i å forgude, trenger at noen begjærer vekkelse og frelse både for individer og nasjoner. Det inkluderer også mennesker nær meg!

Dagens ’manna’:

Jeg mangler noen – gi meg mer nød!