”Den evige gartner”

er tittelen på en av John leCarres fantastiske bøker.

Tittelen passer ikke på meg.

Jeg har ikke spesielt gode minner fra min første jobb. I Mandal fikk jeg gjennom speidertroppen oppdrag som ”gartner” for to eldre søstre som bodde i et herskapshus med en stor hage. Første dag på jobben fikk jeg beskjed om å luke et stort bed. Det gjorde jeg. Etter tre timer var bedet renset – for alt. Søstrene overlevde sjokket over at fine planter hadde forsvunnet sammen med ugresset, men jeg overlevde ikke som gartner.

Siden har jeg overlatt slikt til spesialister, og derfor giftet jeg med en!

Men kanskje Vårherre hadde sånne som meg i tankene i liknelsen om ”ugresset blant hveten”. Såmannens råd til tjenerne som lurte på om de skulle luke bort ugresset var:

'Nei,' svarte han, 'for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme til å rykke opp hveten. La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til dem som høster inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det; men hveten skal dere samle i låven min.'
Matt 13:24–30

Jeg er redd for at det er mye ”hvete” som er forsvunnet fra våre ”åkre” i vår iver etter å fjerne ”ugress”. Må Han som er ”Den evige gartner” tilgi oss og gi oss visdom!