Når muren faller!

Det var ikke ofte, men det hendte at jeg samlet barna våre fordi jeg hadde noe viktig å fortelle. Den 9. november 1989 var en slik dag, og jeg tror de husker det enda. ”Dette er noe av det viktigste som har skjedd i nyere tids historie!” fortalte jeg, og jeg innrømmer at jeg var full av følelser på grunn av Berlinmurens fall.

Det var mange gode krefter som sto bak, og jeg tror Gud var med. Stedet der de første bulldoserne brøt gjennom var det faste bønnestedet til en gjeng ungdommer som ba om at muren måtte forsvinne. Det skjedde på Guds måte.

Gud var der da Jerikos murer falt. Det skjedde på hans måte. En dag tror jeg at han vil fryde seg over at klagemuren forsvinner, og det kommer til å skje på hans måte:

For jeg skaper Jerusalem om til en jublende by,
og de som bor der, vil jeg gjøre
til et lykkelig folk.
Jeg vil fryde meg over Jerusalem
og glede meg over mitt folk.
Aldri mer skal det høres
gråt eller klageskrik i byen.
Jes 65:17–19

…OK – jeg innrømmer det: Det står ingenting om klagemuren. Men siden folket skal være et lykkelig folk og det ikke skal høres klageskrik, tror jeg at han fjerner muren og han gjør det nok på sin måte.