To denarer

I går skrev jeg at det var viktig å trenge i dybden i en bibeltekst for å få tak i alt som står der. Innen flere vitenskapelige disipliner benyttes begrepet ”typologi” – det gjelder også teologien. Der refererer den oftest til tolking av hendelser og skikkelser i Det gamle testamente som forbilde for begivenheter og personer i Det nye testamente.

Jesus benyttet ”metoden”¹ og Paulus brukte den i sin argumentasjon².

Dagens bibelord om den barmhjertige samaritan³ er blitt gjenstand for slik analyse gjennom hele kirkehistorien. Augustin gjorde sin typologiske fortolkning:

• Han som falt blant røvere = mennesket på vei bort fra Gud
• Røverne = djevelen og de onde maktene
• Den barmhjertige samaritan = Jesus
• Herberget = menigheten
• Verten = presten
• To denarer = loven og evangeliet

Det er jo spennende å lese en slik ”fortolkning” – og på mange måter er det helt greit med mindre det trekkes dogmatiske slutninger som f. eks.:
De to denarene stadfester at Jesus har gitt menigheten loven og evangeliet som hjelp i arbeidet med å betjene dem som er blitt offer for syndens herjinger. Da leser jeg mer enn det som faktisk står der – og kanskje akkurat denne beretningen er best slik som den står?

¹Se f. eks. Joh 3:14
²Se f. eks. Rom 5:14 og 1 Kor 10:2.
³ Luk 10:30–35