Synsforstyrrelse

Jeg har fortsatt godt syn så lenge jeg bruker briller, men de siste årene har jeg opplevd synsforstyrrelse ved flere anledninger. Da flyter alt sammen og jeg må ta en halv times pause før det normaliserer seg igjen. Ubehagelig, men selv om det kommer plutselig og uten forvarsel, er det ikke vanskelig å finne forklaring i etterkant.

Lukas slet tydeligvis med å finne en forklaring:

Men det var noe som hindret dem i å se, så de ikke kjente ham igjen.
Luk 24:13–35

Setningen er hentet fra beretningen om de to som var på vei mot Emmaus og som plutselig fikk Jesus som reisefølge – uten å kjenne ham igjen.

De to er nok ikke alene om å oppleve det på denne måten.
Jeg tror Jesus er med meg alle dager, men det er ikke hver dag jeg ”ser” ham. Det er noe som hindrer meg i å se. For at jeg daglig skal ha del i ham må jeg la ham betjene meg, og vaske mine ”kontaktpunkter med denne verden” – på Jesu tid var beina den beste illustrasjonen på ”kontaktpunktene”* – i vår medietid tror jeg det er øynene. Når han har vasker mine øyne kjenner jeg ham igjen. Jeg ser ham, men jeg vet han er der også når det er noe som hindrer meg i å se. I Emmaus betjente Jesus de to vandringsmennene. Han gjorde det ved å bryte brødet. Da kjente de ham.

* Se refleksjonen: Konkret og abstrakt