Mens vi venter

Det nærmer seg advent. Næringslivet har minnet oss på det lenge. Nå peiler også kirkeårets tekster seg inn på dette fokus. Hva venter vi på? Etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor – skriver Peter.

Når livet smiler imot oss og vi kan juble over hvor fantastisk denne verden er, kan det virke som et paradoks å vente på dette. Men bildet av denne verden knuses raskt av en selvmordsbomber, en pandemi, alvorlig sykdom i familien eller en tragisk ulykke. Da er det OK å vente på noe som er bedre og mer rettferdig. Han som har skapt jorden og alt som er på den og som konkluderte med at alt var godt før vi mennesker begynte å rote det til – er den som skal stå for det nye også!
Og hva gjør jeg mens jeg venter?

Mens dere venter på dette, mine kjære, skal dere legge vinn på å bli stående for ham med fred, uten flekk og lyte.
2 Pet 3:13–18

…og står jeg for ham i fred behøver jeg ikke å bekymre for flekker og andre skavanker. De har han allerede ordnet med – det er jo derfor jeg kan stå for ham.