Sjelevinnerens hemmelighet

 

En norsk offiserskollega som nå er hjemme hos Herren, sa alltid «Takk rike liv!» da han vitnet om livet han hadde levd sammen med Herren. Det å se liv bli forvandlet er noe av det største vi som tror kan få oppleve, og når dem vi har gjort til disipler – også gjør folk til disipler blir gleden enda større. Vi er ikke kalt til å frelse mennesker, for det har Jesus allerede gjort – vi er kalt til å gjøre mennesker til disipler (jfr. Misjonsbefalingen).

Selv om nåden er gratis, koster etterfølgelsen alt, skrev Dietrich Bonhoeffer. George Scott Railton skrev:

«Livet til en sjelevinner er det største, lykkeligste og merkeligste livet som kan leves på jorden. Det er Jesu liv levd om igjen i oss. Det vil koste deg alt, men er en investering med stort utbytte!»

For Railton var dette det aller viktigste – og hans utrettelige tjeneste for menneskers frelse over hele verden var preget av hans «private» bønneliv. Når jeg skriver «private» i hermetegn er det fordi han hadde faste bønnetider. Han bad f.eks. alltid kl. 12:00 – og om han da befant seg i en travel gate i byen, falt han på kne og bad. Railton døde på en togreise (i en vogn på 3. klasse). 

En lege ble tilkalt da han ble funnet. Legen undersøkte ham og konkluderte med at han hadde ikke noe annen diagnose enn at han døde en naturlig død etter et langt liv. Han hadde likevel en bemerkning: «Knærne til avdøde hadde en hud som minnet om den man finner på en kamel!»

Bønnen er en livsviktig del av sjelevinnerens hemmelighet den også.

Postet på FACEBOOK