Det siste døgnet har jeg tenkt mye på alt i livet som er unødvendig. Det henger selvfølgelig sammen med statsministerens oppfordring om å kutte ut alt som er unødvendig i den hensikt at det kan redde liv. Egentlig er det en fin innstilling for en Jesu etterfølger uansett hvilken ‘helsetilstand’ verden befinner seg i. Men av det som nå ikke er absolutt nødvendig, finner vi også mye av det som i det lange løp er nyttig for vår utvikling og velvære som mennesker, som for eksempel det å fritt kunne ha fellesskap med dem man vil. Mange har mistet mye, men når Jesus sa:
«Men ett er nødvendig!»Lukas 10:42a
… var
det om noe så enkelt som å sitte nær Jesus og ta imot impulser fra hans liv og
lære. Der har jeg som troende ifølge Paulus allerede fast plass, allerede ‘nå’:
«I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med hamog satt oss i himmelen med ham. Gud»Efeserbrevet 2:6
Troens
‘nå’ føyer sammen fortid, nåtid og framtid i Gud – han som er den evige ‘Jeg er’
og den evige ‘nå’. Det er i ham jeg lever, beveger meg og er til, og det kan
ikke tas fra meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar