Det e brådne kar i alle land!

Jeg husker at min mormor brukte dette uttrykket. Det ble benyttet for å unnskylde noen som det ikke hadde gått så godt med. Jeg vet ikke hva som er opprinnelsen til et slikt uttrykk, men jeg ser ikke bort fra at også dette kan ha sitt utspring i bibelen. Profeten Jeremia blir bedt om å gå til pottemakeren for å se ham lage kar, for så å høre at som leiren er i pottemakerens hånd, er vi i Guds. Paulus sier:
Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv.
(fra dagens bibelord: 2. Kor. 4:7-15)
Paulus ser på seg selv som en skrøpelig leirkrukke, og det er ikke vanskelig for meg å identifisere meg med et slikt bilde. Det har kommet noen skår både her og der som er synlige både for Gud og mennesker. Så det er ikke bare noen ”brådne kar” i alle land, vi kommer sikkert alle mer eller mindre inn under den kategorien. At det da i det hele tatt utrettes noe av verdi i Guds rike beror ikke på karene og krukkene, men på at vi faktisk har tilgang på en ”veldig kraft” – på tross av vår skrøpelighet – eller kanskje på grunn av?