Å komme til Brødsjø

Jeg har hatt ei uke på Brødsjø. Det har vært deilig etter et hektisk halvår – så deilig at et par, tre timers ”kontorjobbing” daglig har gått som en lek.

Den andre ”jobbinga” er ferie for meg: Vedhogst, støping, maling, snekring. Jeg kan i grunnen ikke tenke meg et sted som er bedre å komme til. Jeg er i mitt rette element, og gleder meg til den dagen jeg kan komme hit og være her permanent – i forgjengelighetens perspektiv.

Jeg lurer på hvordan han opplevde det, han som hadde kommet til et ”land langt borte”. Det beste med stedet var sannsynligvis at det var der han ”kom til seg selv” *. Det er ikke sikkert at dét var et godt sted å komme til, men konsekvensene han tok av ”hjemkomsten” førte ham også hjem bokstavelig talt.

Augustin sa at slik som en fisk på land vil lengte til vannet, og en fugl i bur vil lengte til luften vil et menneske lengte til Gud. Vi lengter til det som er vårt rette element. Jeg måtte komme til meg selv for innse det. Jeg måtte også vende ”hjem” og ble mottatt med glede. I seg selv og i Gud er det godt å være – jeg trives der, og der er det ikke forgjengelighetens perspektiv som gjelder, men evighetens.

* Fra beretningen om den bortkomne sønnen: Luk 15:11-32