Guds makt ved lovsang

Sommeren 1975 leste jeg boken "Guds makt ved lovsang" av Merlin Carothers.* Den gjorde sterkt inntrykk på meg. Dersom det var naturlig for de første disiplene å lovprise både i fengsel, under forfølgelse, nød, angst og sykdom, skjønte jeg at lovprisning kanskje er viktigere for dem som gjør det, enn for ham som får den - (selv om jeg tror hans farshjerte liker å høre min kjærlighetserklæring).

Jeg tror også at det gjør noe med den onde. Det beskrev jeg slik i det siste verset i en sang jeg skrev for noen år siden:

Hver gang Guds barn kommer sammen
Må den onde flykte bort.
Og når lovsangstonen lyder
Har han spilt sitt siste kort.
Herrens kropp er kommet sammen,
Den fornyes av Guds ord.
Det blir liv i alle lemmer;
Liv som bringer håp på jord!**

Men siden mine tanker innfor helgen den siste tiden i stor grad knyttes til et Gowans-vers, er det ikke overraskende at han også har noen tanker om dette temaet.

Velsign Herren, min sjel!

Alt som i meg er,

velsign hans hellige navn.

Salme 103:1

* Jeg nevner Merlin Carothers i refleksjonen HALLELUJA fra 2010

** Se hele sangen: Et under på vår jord