Hvilken identitet er viktigst – den gamle eller den nye?

Da jeg for noen år siden skrev følgende sms: «Trenger et juridisk råd!» til min bror, advokaten, kom responsen umiddelbart: «Sitter i retten. Råd: Tilstå med engang, så får du strafferabatt».

Siden refleksjonen handler om bekjennelse, tilstår med engang: Jeg liker gamle ting og jeg samler på dem, men jeg har ingen skjelett i skapet. Jeg bekjenner også at jeg verdsetter erfaringene livet har gitt meg, både de gode og de vonde, for de har bidratt sterkt til det jeg er i dag. 

Dagens overskrift føyer to adjektiver til dem jeg allerede har hatt med i refleksjonene de siste dagene. Å velge mellom å bekjenne gammel eller ny identitet er en nøkkel dersom jeg ønsker å være hellig fordi Gud er hellig (1).

Paulus har skrevet veldig mye viktig, og etter å levd i Johannesevangeliet i ca 30 måneder ser jeg at hans erfaring samsvarer med Jesu undervisning:

«… den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til! Men alt er av Gud…»
2 Kor 5:17-18a

Jeg fornekter ikke min gamle identitet og ønsker å være ærlig og åpen om den, men det jeg vil bekjenne er min nye identitet i Kristus. Jeg tror det hjelper meg til å være den jeg er. For frelsen er ikke en oppussing av fasaden, eller en justering av det som var skjevt, det er en ny fødsel, en total forvandling, for «… alt er av Gud…».

Det tok noen år før jeg vågde å bekjenne hva jeg er i Kristus. Først og fremst skyldtes det at jeg ikke vågde å tro at det var sant. Men da jeg så underet – ikke gjennom å lete i eget liv, men ved å studere første del av det 6. kapittelet i Romerbrevet, som handler om at dåp er å dø med Kristus og oppstå med ham, da falt mye på plass. Avsnittet avsluttes slik:

På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus.
Rom 6:11

Dersom jeg skulle regne meg som levende for Gud i Kristus Jesus, måtte jeg altså bekjenne den nye identiteten og ikke hele tiden bekjenne syndens makt i den gamle (2). Da ville jeg gjøre synden til seierherre og Jesus til taper.

Dagens ‘manna’:

Jeg har en ny identitet i Kristus!

-----------------------------------
(1) Han som kalte dere, er hellig. Slik skal også dere være hellige i all deres ferd.
1 Pet 1:15 
(2) Jeg har ikke problemer med å bekjenne konkret synd, men det ble etter hvert umulig for meg å delta i den lutherske bekjennelsen: Hellige Gud, himmelske Far, se i nåde til meg, syndige menneske,
som har krenket deg med tanker ord og gjerninger og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte.
Bønnen er fin dersom den faktisk stemmer med sannheten. Men - dersom synden er oppe og avgjort og jeg er en ny skapning i Kristus som av hele hjertet ønsker å elske Herren min Gud, blir det helt feil å bekjenne min gamle identitet. Det vil hindre, ikke fremme, min åndelige utvikling.
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"