«Min stilling og min stæinn»

Jeg låner overskriften fra Jørgen Hattemaker som begynner visa si med å presentere seg selv: «Ja, fysst så vil je nevne min stilling og min stæinn». 

I de fleste situasjoner kan det være veldig nyttig å kjenne sin stilling eller posisjon. Da jeg startet prosjektet med å samle stoff til «Troens grammatikk», var min første tanke å gjøre som Jørgen. Det vil si begynne med å definere min stilling og min stand. Det var fordi hele ideen til bok-prosjektet kom da jeg bestemte meg for å bruke preposisjoner som utgangspunkt for forkynnelsen gjennom en hel uke på "Sommerfestival i sør" for noen år siden.

Det ble likevel mer naturlig å begynne med «verbet» Gud før skapelsen av mennesket, og så la de andre ordklassen komme som en naturlig følge av «eksistensen». Men nå er jeg altså kommet til en klar favoritt!

Preposisjon handler, som ordet røper, om posisjon - eller stilling og stæinn, for å holde meg til Alf Prøysens ordvalg. En språklærer vil sannsynligvis si noe slik som: «En preposisjon sier noe om hvordan noe eller noen er plassert i forhold til noe annet.» Derfor passer det godt å fortsette med preposisjoner etter at jeg har vært innom pronomen.

I troens verden er preposisjonene viktig når jeg ser hvordan Gud er plassert i forhold til meg og visa versa. Flere av preposisjonene sier noe om dette, men jeg begynner med den som jeg mener tydeligst definerer hvor jeg står i forhold til Gud. Jeg kaller den «posisjonens preposisjon» og det er selvfølgelig:

«I»

Dersom du har fulgt bloggen min over flere år, vet du hvor viktig dette er for meg. Hele mitt trosliv henger på vissheten om at jeg er «i» Kristus Jesus og at Den hellige ånd er «i» meg. Derfor kommer jeg til å bruke noen dager på Bibelens viktigste bokstav. I dag avlegger jeg det samme vitnesbyrdet som Paulus på Areopagos:

For det er i ham vi lever, beveger oss og er til!
Apg 17:28

Dagens ‘manna’:

Det er det som er å leve!

-------------------------------
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"