Mange mennesker strever med å tro fordi de stiller feil spørsmål!

Jeg våger en sterk påstand i dag, og jeg tror det er bibelsk belegg for overskriften. Jeg vet at det er mange mennesker som ønsker å tro, men som ikke får det til. Til dere vil jeg gjerne si: «Unnskyld!». Jeg og andre troende kan ha bidratt til å skape forvirring, slik at du nærmer deg troen med feil spørsmål.

Det hender at jeg går i samme fella selv, for ofte tenker jeg «hva» jeg skal tro. Det blir feil utgangspunkt.

Jesus hadde stilt mannen som var født blind spørsmålet: «Tror du på Menneskesønnen?» Det gjorde at det ble lett for mannen å respondere med et riktig spørsmål:

Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?»
Joh 9:35-36

Ned gjennom kirkens historie har striden rundt lærespørsmål oftest dreid seg om «hva» og ikke «hvem». Det blir veldig fort en avsporing, for det viktigste spørsmålet dreier seg ikke om hva, men om hvem. I sitt evangelium har Johannes klart å få fram kilden til troen. Den må være på plass før man går til innholdet. I samtalen med den samaritanske kvinnen ved brønnen sporet hun av med spørsmålet om «hvor» man skal tilbe, mens Jesu fokus hele tiden var «hvem» (1).

Da Jesu undervisning ble for radikal for majoriteten av tilhørerne og mange forlot ham, viste den nærmeste kretsen disipler at de hadde forstått noe viktig. På spørsmålet «Vil også dere gå bort?», svarte Peter:

«Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord»
Joh 6:68

Igjen ser jeg hvor viktig troens grammatikk er. Dette handler om spørrepronomen. Det finnes ikke en ordklasse som er irrelevant for troen. Når mennesker vil tro er det viktige pronomenet «hvem». Mange havner i troens grøftekant når fokuset blir hva og hvor i stedet for hvem.

Dagens ‘manna’:

Jeg vet hvem jeg tror på!

-------------------------------------
(1) Historien står i Johannes 4  
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"