I dag flytter jeg meg til fortellingen om Tomas. For noen år siden skrev jeg en forsvarstale for Tomas fordi jeg mener at han kan ha blitt utsatt for et ‘åndelig justismord’. I den ‘prosedyren’ skrev jeg blant annet:
La oss noen øyeblikk forsøke å sette oss inn i tiltaltes tanker: ”Hvis det er slik at min Mester er stått opp fra de døde, hvorfor er Jakob og Johannes redde – hvorfor sitter vi fortsatt bak lukkede dører av frykt for hva jødene kan finne på? Hvis Jesus virkelig lever, så betyr det at han til og med har beseiret døden – hva er det da å være redd for? Da skulle de ikke bare fortelle det til meg, men løpe ut i Jerusalems gater og fortelle nyheten” (2)Når vi dømmer Tomas som «tviler», har vi glemt at disiplenes oppførsel ikke var i samsvar med at de hadde gjenkjent den oppstandne Jesus. Hans krav om bevis var derfor absolutt gyldig.
«Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»Jeg vil reflektere mer over hendelsen med Tomas i morgen, men jeg tror at disiplene også lærte at for at vitnesbyrdet om en levende Jesus skulle være troverdig, må livet vise at det er sant. Hvis ikke blir ikke Jesus gjenkjent.
Joh 20:25
Dagens ‘manna’:
Livet må vise at Jesus lever-----------------------------
(1) Det ligger til familien å forsvare både troende og tvilende
(2) Et åndelig justismord
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.