På vei tilbake til fødebyen

Nei, det handler ikke om Stavanger, selv om det er der fødselssertifikatet er utstedt, og jeg tar gjerne en tur dit også. Noen av dere som leser bloggen fast, har vært med på et 30 måneders dypdykk i Johannesevangeliet. Det er mange temaer som Johannes oppfattet som viktige, men om jeg måtte velge hva jeg tror var det viktigste for ham å formidle, må det være undervisningen om den nye fødsel.

Blod og vann regnes som fødselsvæskene, og det er mye av begge deler Jesus-beretningen som Johannes har gitt oss. Allerede i prologen skriver han om en ny fødsel, og det går som en rød tråd gjennom hele evangeliet, inntil fødselsvæskene strømmet fra Jesu side etter hans død på korset:

Soldatene kom da og knuste beina først på den ene og så på den andre som var blitt korsfestet sammen med Jesus. Da de kom til Jesus, så de at han alt var død, og de knuste ikke hans bein. Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. Joh 19:32-34

Johannes er så nær det som skjer at han kan se det med sine egne øyne. I tre år har han vært sammen med Jesus og hørt hans undervisning om den nye fødsel, det nye livet som kommer ved at vi mister oss selv og finner igjen et liv som aldri kan dø. Og, for ham blir symbolikken i «fødselsvæskene» som renner fra såret i Jesu side enda en bekreftelse på den nye fødsel. 

Det er kanskje derfor Johannes tre dager senere, og nå kaller han seg «den andre disippelen», forsto at det hadde skjedd en oppstandelse før noen av de andre hadde forstått det: «den andre disippelen…så og trodde» (1). 
Evangeliet om den nye fødsel er et mysterium, men har man først grepet det, faller mange aspekter av troen på plass. Faktisk blir det å tro ikke lenger en kamp med tvil, men en hvile i mysteriet. 

Dagens ‘manna’:

Jeg er født på ny, og er på vei tilbake til fødebyen!

--------------------------------------------
(1) Joh 20:8