Når noen bare drar sin vei

ENGLISH
En av grunnene til at Paulus ville at Timoteus skulle komme så fort som mulig, var at flere medarbeiderne hadde reist fra ham. To av dem dro fordi de ble sendt på oppdrag i andre byer, men det tyngste for Paulus var nok at:

Demas forlot meg fordi han fikk den nåværende verden kjær.
2 Tim 4:10a

Det er tungt når noen som en jobber godt sammen får «ny ordre». Det vet vi som er med i Frelsesarmeen veldig godt. Likevel er det for ingenting å regne mot den smerten det er når noen velger bort troen. Ettersom Jesus «ble prøvd i alt», hadde han også erfart smerten av å se mange disipler forlate ham (1), og stillte de gjenværende tolv det viktige spørsmålet: «Vil også dere gå bort?»

Det å se Demas gjøre et dramatisk valg om å forlate fellesskapet, bidro sikkert sterkt til Paulus sitt ønske om å ha den trofaste Timoteus i nærheten, for nå hadde han «bare Lukas hos seg». Den første boka jeg skrev tok utgangspunkt i spørsmålet: «Hvorfor ble Lukas bevart, mens Demas forlot?» (2). 

De svarene jeg fant er kun teorier, men det er mye som tyder på at Lukas holdt fast på prinsipper som er gyldige for å vokse som disippel også i vår tid. 

Men i dag er fokuset på at vi trenger hverandre på de vanskelige dagene. Personlig er jeg så takknemlige for alle de trofaste Timoteusene som ber for oss (3), og jeg finner ofte trøst i troen på at jeg uansett aldri er alene (4).

Dagens ‘manna’:

Jeg er aldri alene

--------------------------------
(1) John 6:66-67
(2) Boka «Bevare meg vel» finner du i elektroniske versjoner HER
(3) Å vite at det er noen som ber 
(4) Vi har en sky av vitner rundt oss - Hebr 12:1 (bildet)