Å vite når jeg skal tie – et skritt på reisen

Det er en tid for alt, skrev forkynneren og så kom det en tirade av motsatser som blant annet slo fast at det er

«en tid for å tie, en tid for å tale»
Fork 3:7b

Jeg må innrømme at jeg har nok vært ivrigere når det gjelder å benytte taletiden enn tietiden, men jeg er blitt mer bevisst på å trekke pusten og lytte i stedet for å tale. Noen ganger lykkes jeg, men ikke alltid.

Etter at Jesus hadde bekreftet for Peter at bekjennelsen hans var riktig, kom han med et pålegg som sikkert virket underlig på disiplene:

Så påla han disiplene ikke å si til noen at han var Messias.
Matt 16:20

For noen dager siden slo jeg fast at bekjennelsen av hvem Jesus er, er viktig også for andre.  Da kan det virke litt rart at Jesus kom med en slik beskjed. 

Sitatet fra Forkynneren er en del av forklaringen. Det handlet nemlig om å «kjøpe tid». Jesus visste at han hadde knapp tid til å undervise disiplene om det som skulle skje i Jerusalem. Dersom disiplene begynte å spre nyheten om at Jesus er Messias, kunne han risikere å bli steinet før de nådde Jerusalem. Jeg tror den enkle forklaringen er at Jesus trengte hvert minutt på reisen til forberedelse og undervisning. Om noen dager kommer jeg tilbake til når det er tid for å tale.

I dag tar jeg med meg hvor viktig det er å lytte til hva Herren sier når det gjelder å tie eller å tale.

Dagens ‘manna’:

Gud, fortell meg når jeg skal tie!

-------------------------------------
* Noe fikk meg til å tie også da jeg var ung