Å bli utpekt

Jeg tror de fleste av oss har opplevd det, både i festlig lag og på uformelle styremøter: En leder står fram og sier: «Hvis ikke noen melder seg frivillig må jeg peke ut en!». 
De fleste forsøker å gjøre seg usynlig for å slippe å være med på akkurat den leken eller å skrive møtereferatet.

Jesus ble utpekt. Det skjedde rett før han hadde fullført sin tjeneste og er på vei mot korset. Pilatus, som ikke finner skyld hos Jesus, fører ham fram for folket, pisket, med tornekrone og kappe og sier:

«Se det mennesket!» Joh 19:5 

Det var ingen tvil om hvem han mente. Han brukte pekeordet (1) «det» og det er mye mulig at han understreket det han sa ved fysisk å peke. Det står også i kontrast til Døperen Johannes som sa: «Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd» (2). Døperens kall var å peke på Jesus.

Jesu tjeneste begynner altså med å bli utpekt som Guds lam, og avsluttes med å bli utpekt som menneske. Menneskelig sett må jo dette være et eksempel på å mislykkes med et oppdrag. Jeg tror Jesus måtte oppleve både menneskelig sett å mislykkes og å bli pekt ut for å kunne bære merkelappen: «en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd» (3).

For han utpekte selv mennesker:

«Han utpekte de tolv»
Mark 3:16a

…og de tolv fikk i oppdrag å gjøre alle folkeslag til det samme som de selv var. Dermed er alle Jesu etterfølgere utpekt. Det er godt å vite at Gud i Jesus har pekt ut meg også (jfr Alle). Samtidig har jeg også opplevd kontrasten det er å bli utpekt av mennesker og behandlet på en nedsettende måte og gjennom det få følelsen av å ha mislyktes totalt. «Det Guds lam, det mennesket» har vært akkurat der. Det er godt å vite, og da er dagens ‘manna’:

Det er godt å være utpekt

-------------------------------------
Se: Hvordan presentere Jesus
(1) Pekeordene eller demonstrativene er en undergruppe til bestemmeordene/determinativene.
(2) Joh 1:29
(3) Hebr 4:15
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"