Sykkelstyret og annet styr

Jeg fikk min første tohjulssykkel av mormor og morfar på ni-årsdagen. Det var en flott gave og jeg var kjempestolt. Under opplæringen fikk jeg vite hvor viktig det var å holde begge hendene på styret for ikke å miste balansen og for å komme dit jeg ønsket. Etter hvert satt teknikken, og med en del unntak havnet jeg stort sett på bestemmelsesstedet. Unntakene var gjerne knyttet til nonsjalanse i forhold til grunnkunnskapen, og jeg har noen arr som varige minner.

Hvorfor i all verden dukker dette lille minnet opp mens jeg holder på med preposisjonene i troens grammatikk?

Ganske enkelt fordi preposisjonene har et flott navn på nynorsk –de kalles «styreord».

Det er viktig å ha respekt for «styreorda», for de hjelper meg til neste bestemmelsessted. Det er en læringsprosess å bruke dem og holde balansen. Etter hvert sitter tenkingen, men med en del unntak havner jeg stort sett på bestemmelsesstedet. Unntakene er gjerne knyttet til nonsjalanse i forhold til grunnkunnskapen, og jeg har noen arr som varige minner.

Det siste styreordet i det jeg kaller «Guds treeninge retning» er «ut». Flere ganger i sin samtid sendte Jesus disiplene ut:
De 12:

Jeg sender dere ut som sauer blant ulver. Vær kloke som slanger og troskyldige som duer!
Matt 10:16

De 72:

Siden utpekte Herren syttito andre og sendte dem ut foran seg, to og to, til hver by og hvert sted som han selv skulle besøke.
Luk 10:1

Misjonsbefalingen:

«Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler!» (1)
Matt 28:19

Da Paulus og Barnabas begynner sin første misjonsreise, skriver Lukas:

«Disse to, som altså var blitt sendt ut av Den hellige ånd, dro…»
Apg 13:4

Og fremdeles gjelder Jesu oppfordring:

«Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»
Luk 10:2 

Dagens 'manna':

Styreordene er til å styre etter!

---------------------------------
(1) NB 78/85 oversettelsen. Preposisjonen ’ut’ mangler i 2011 versjonen.
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"