Du og jeg og vi to!

Jeg kan ikke tenke meg et bedre navn på et fellesskap i en kropp enn det personlige pronomenet «Vi». Det betyr at jeg beveger meg fra substantiv over i en ny ordklasse, og Johannes hjelper meg med å lage en flott bro:

Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Sønn Jesus Kristus.
1 Joh 1:3

Jeg tror ikke på forkynnelse uten et fellesskap. For det første må forkynneren ha fellesskap med ham som er Livet, slik at livet merkes i forkynneren. Dernest må forkynneren tilhøre et «Vi». Det vil si et fellesskap av troende som fungerer som en åndelig og sosial støtte for den som formidler – og minst like viktig: Være det fellesskapet, den kroppen, som representerer Far og Sønn overfor den som tar imot evangeliet.

Det tar tid for den nyfødte i Kristus å forholde seg til det åndelige og abstrakte. Den nyfødte kjenner at det er der, og tror at det er sant, men det er viktig at vi som allerede har vokst som en kropp, inviterer til «fellesskap med oss». Dersom jeg ikke har et fellesskap å invitere til, er det viktig at jeg selv er villig til å ta på meg rollen som «familie». Det blir nemlig ikke fellesskap uten en «'jeg' + 'du' = 'vi'»-relasjon.

I Drammen var det en trofast Krigsropsselger som het Arne Stustad. Han pratet med alle som kjøpte Krigsropet, og bygde relasjoner som fikk evighetsbetydning for mange. Noen år før Arne ble forfremmet til herligheten, ble han kjent med en mann som han fikk lede til tro. Den «nyfødte» hadde behov for tett oppfølging og fellesskap ut over det som var av organiserte aktiviteter i korpset. Arne og Dordi fant en løsning. De siste seks årene Arne levde, ble den nye disippelen fast gjest til et måltid og en åndelig prat hver dag etter arbeidstid. Arne og Dordi hadde forstått viktigheten av troens «vi».

Når jeg underviser om forkynnelse, pleier jeg å si at forkynnelse som ikke inneholder «jeg» og «du» er dårlig forkynnelse fordi den ikke relaterer til forkynneren selv eller tilhøreren. Det er viktig at den gjør akkurat det. For målet med forkynnelsen er at budskapets hovedperson, «Livet», skal føre oss sammen slik at vi blir et «vi» i betydningen at «vi» har noe felles, noe som vi deler, og det vi deler er livet i «Livet». Men da er det viktig at det fellesskapet finnes i virkeligheten, og ikke bare i forkynnelsen.

Dagens ‘manna’:

Du + jeg = vi => fellesskap + Jesus = kropp

--------------------------
(1) "Du og jeg og vi to, seilte i en tresko". For English readers: A Norwegian nursery song!
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"