Jeg har alltid hatt god retningssans, men har en fornemmelse av at det «innebygde kompasset» er blitt betydelig svekket de siste årene. Det fins heldigvis en del tegn i naturen som kan være til god hjelp når jeg beveger meg fra et sted til et annet. Dersom jeg har klokke og sola er oppe, vet jeg himmelretningene. I naturen kan jeg se hvordan trærne vokser, hvor maurene bygger tuene sine, mens rennende vann forteller hvilken retning som fører opp eller ned til og med der hvor lendet virker helt flatt. Jeg må bare vite hva jeg skal låne oppmerksomheten til.
Kristenlivet er å være i bevegelse, og da er det godt å ha oppmerksomheten på retningspreposisjonen «til». Peters innstilling: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige» (Joh 6:68-69) forteller egentlig alt om hva som er kilden alt springer ut ifra: Jesus og det evige livets ord. Og Jesus er alltid klar til å ta imot:
Etter korsfestelsen befant disiplene seg i et vakuum, men kvinnene som hadde sett englene og den oppstandne Jesus fikk beskjed om å gi disiplene retning for veien videre:
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"
Kristenlivet er å være i bevegelse, og da er det godt å ha oppmerksomheten på retningspreposisjonen «til». Peters innstilling: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige» (Joh 6:68-69) forteller egentlig alt om hva som er kilden alt springer ut ifra: Jesus og det evige livets ord. Og Jesus er alltid klar til å ta imot:
Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.For en moden kristen er veien til Gud en kjent vei. I et oppdragsperspektiv kan det være lettere å finne den veien, enn den som fører derfra og ut til verden. Ofte ser vi bare hindringer og en håpløs oppgave. Slik var det for Esekiel da han ble ført til dalen som var full av døde knokler (Esek 37). Ikke akkurat «bibelbeltet», men på Herrens befaling talte han både «til» dem og «til» ånden. Det ga en retning som utløste en forandring.
Matt 11:29
Etter korsfestelsen befant disiplene seg i et vakuum, men kvinnene som hadde sett englene og den oppstandne Jesus fikk beskjed om å gi disiplene retning for veien videre:
«Skynd dere av sted og si til disiplene hans: ‘Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.’»Og den Den hellige ånd fortsetter å minne mennesker om oppdraget vi er kalt til:
Matt 28:7
En gang mens de feiret gudstjeneste for Herren og fastet, sa Den hellige ånd: «Ta ut Barnabas og Saulus for meg, så de kan gå til den oppgaven jeg har kalt dem til.»Dagens ’manna’:
Apg 13:2
Guds ’til’ gir meg retning for veien videre.----------------------------------
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.