De syv disiplene ved Tiberiassjøen befant seg i et åpent fysisk landskap, men også i slike landskap er det mye som er skjult. Sånn er det også i troens landskap, det er åpent men likevel er ikke alt åpenbarer. Det kommer tydelig fram i dagens vers:
Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. Joh 21:12Det var neppe frykten for Jesu reaksjon som gjorde at de ikke våget å stille spørsmålet «Hvem er du?». Jeg tror det var fordi øyeblikket opplevdes som hellig. De hadde akkurat opplevd noe overnaturlig. De forsto ikke rekkevidden av det. Troen fortalte dem at det måtte være Herren som sto foran dem, men et spørsmål eller tomt snakk kunne ødelegge opplevelsen av mysteriet det er å stå overfor Herren selv. Dessuten var det minst en av disiplene som visste at Jesus visste at de innerst inne visste hvem han var (2).
I slike øyeblikk er det best å være stille og bare ta inn mysteriet og bære det med seg som noe verdifullt som bare de kan forstå som har gjort den samme opplevelsen: «Jesus er tilstede midt i min hverdag».
Når jeg vet det er han, våger jeg ikke å stille spørsmålet om hvem han er. Det vil ødelegge alt. Det var viktig for disiplene å lære dette før de en kort tid etter hendelsen skulle ta imot tunger av ild uten spørsmål.
Dagens ‘manna’:
Når Jesus er nær, vil jeg leve i nærheten – ikke snakke den bort.--------------------------------------
(1) Tenk å se et så fantastisk syn og likevel fatte så lite, men samtidig oppleve å være intenst levende og hjemme i et ukjent landskap - Nesna, midnatt juli 2008. - Er det slik troens landskap er?
(2) Joh 21:17
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar