onsdag 7. oktober 2015

Gjenkjennelse

Det er veldig hyggelig å bli gjenkjent. 

For ei uke siden så jeg igjen en kollega som jeg ikke har sett på 40 år. Selv om han nok har passert 60, var jeg ikke i tvil om hvem han var. Han hadde de samme trekkene, faktene og den samme måten å snakke på. Jeg er nok ikke like lett å kjenne igjen. Utseendet mitt har endret seg ganske mye. Det er veldig synlig på oppholdstillatelsen jeg akkurat har mottatt.  Men det er forskjell på 40 år og noen dager:
Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han.
Joh 21:4
Jeg synes det er litt rart, men samtidig er det godt å vite at til og med «erfarne disipler» kan ha problemer med å gjenkjenne Jesus. Da tenker jeg umiddelbart på Martin Cave og hans utsagn: «Mennesker har ikke sagt ‘nei’ til Jesus, de vet bare ikke hvem han er!» Derfor er det viktig at vi som tror, er Jesus der vi bor. Jeg tror at det er slik det er ment å være, og da vet jeg at Jesus alltid er i nærheten. For øyeblikket er det mye av Jesu «nærvær» i huset hvor vi bor. I tillegg til de «fastboende» er det for tiden åtte kadetter på huset pluss noen gjesteforelesere. Det er ikke slik at jeg kjenner igjen Jesus hver gang jeg ser dem, men når jeg tenker meg om, er det godt å vite at «Jesus» er i nærheten fordi de er der.

Bønnen min er at mennesker skal tenke slik når jeg også er i nærheten. Da har ikke Guds nåde mot meg vært bortkastet (1).

Dagens ‘manna’:

Jesus er alltid i nærheten – han har etterfølgere over hele jordkloden!
-------------------------------------------
(1) Paulus var opptatt av dette for sin egen del: Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg. 1 Kor 15:10
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

2 kommentarer:

Hilding sa...

Ja, for et fantastisk utgangspunkt, potensiale den universelle kristne kirke egentlig har! Dette aspektet er utrolig spennende å se i sammenheng med de mange advarsler som både Jesus gir og disiplene gir (Paulus, Peter, Johannes) i brevene sine. "Pass på at ikke noen fører dere vill! For mange skal komme i mitt navn og si: ‘Jeg er Messias!’ Og de skal villede mange." (Matt 24:4-5)
Ikke akkurat mindre nå enn tidligere, synes det å være vanskelig å virkelig kjenne igjen Jesus - kanskje fordi vi (blant annet) ikke helt våger å snakke om det? Når kristne strides om "hva ville Jesus sagt/gjort" om han ble stilt overfor "våre utfordringer", så virker det ikke en gang åpenbart at Bibelen er/skal være hovedargument. Men - alt vi faktisk vet om Jesus er da å finne der? Jeg tror det er et avgjørende viktig poeng i at vi kan kjenne igjen Jesus i det som sies eller handles bare når det bekreftes av helheten i Bibelen - og at det vil gjøre oss godt å ha hovedfokus på nettopp dette; Å kjenne igjen Jesus. Ved å stadig samtale og be sammen (ikke bare samtale eller bare be) om hvordan vi kjenner igjen "...Veien, Sannheten og Livet" - særlig (og først og fremst) i de vanskeligste spørsmålene?

Jostein Nielsen sa...

Kjære Hilding - jeg er veldig klar over faren som ligger i å trekke tanken om at "jeg er Jesus der jeg bor" så langt at folk begynner å tro at de er "Messias". Derfor snakker jeg hele tiden om at dersom ikke Jesus er hodet (jfr Ef 4:15-16) så blir det helt feil. Og det vi vet om Jesus, det har vi i Bibelen. Utfordringen er at det er mulig å tolke bibelen forskjellig uten at det er mulig med 100% sikkerhet å fastslå at den ene tolkningen er riktigere enn den andre. Jeg må respektere at andre kan komme til andre konklusjoner enn det jeg selv kommer til dersom argumentene som brukes for å underbygge et annet syn er tuftet på en tolkning av Skriften. Dersom det bare er "tom synsing" som bygger på hva som er politisk korrekt, skrur jeg av.