”Den gyldne omvei”

For noen år siden kjørte vi til Lofoten for å være med om et flott bryllup. Da vi kjørte gjennom Nord-Trøndelag ble vi oppmerksomme på et skilt: ”Den gyldne omvei” . Det ble mange ”omveier” på den aktuelle turen, men vi valgte ikke akkurat denne. I ettertid har jeg lest litt om alternativet og angrer jeg litt på at jeg ikke benyttet sjansen. Jeg vet at vi gikk glipp av mye vakkert og interessant.

Når Samuel Logan Brengle beskriver sin hellighetsopplevelse, er han ikke opptatt av hva den kalles. Jeg deler det synspunktet. Så snart en opplevelse har et ”navn” og en ”definisjon” står jeg overfor minst to farer:

1. Jeg har ”nådd” et mål og slår meg til ro med det.
2. Å ha nådd et mål kan føre til åndelig hovmod.

Det var likevel en side ved opplevelsen som Brengle alltid kom tilbake til: Kjærlighetens dåp. For ham var dette kjernen i opplevelsen.

Midt i undervisningen om Åndens gaver og gjerninger sier plutselig Paulus:

”Jeg vil vise dere en enda bedre vei”
1 Kor 12:31 

Deretter følger det fantastiske ”Kjærlighetskapittelet”. I en verden som søker sitt eget, blir dette en gylden omvei. Jeg er glad jeg kan vitne om at jeg har tatt den ruta og det gjør meg ikke hovmodig. Dersom det skjedde, ville det være et tegn på at jeg fortsatt var på ”den brede vei” – for ”Kjærligheten er…ikke hovmodig”(1) – og hvordan kunne jeg tro at målet var ”nådd” når Paulus samme sted skriver ”vi forstår stykkevis”(2)?

Kjærlighetens gyldne omvei er en del av hellighetens vei. Følger jeg ikke anbefalingen om den ruta, vet jeg at jeg går glipp av mye vakkert og interessant.

Dagens 'manna':

Hellighetens vei = kjærlighetens vei

PS - I dag er det siste dag av Boundless - temaet for er "En armé med intergritet" - jeg regner med at hellighet og kjærlighet er viktige ingredienser i den integriteten. Gleder meg til avslutningsdagen.
----------------------------
(1) 1 Kor 13:4
(2) 1 Kor 13:9