Navn og identitet

Det er interessant at hvor godt jeg liker et navn kan påvirkes av hvem jeg forbinder med det navnet. Forbinder jeg navnet med en god venn, et kjært medlem av familien eller et forbilde, blir navnet «vakkert».

Jeg har tidligere skrevet om koblingen mellom navn og identitet blant annet i artikkelen: «Pinse = jul». Før Ordet ble mennesket var Guds identitet skjult fordi det mest kjente og brukte navnet hans var Jahve = «Jeg er»* - med andre ord et uselvstendig verb. I sin yppersteprestelige bønn, sier Jesus:

Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg fra verden.
Joh 17:6

Jeg tolker dette som at Jesus gjennom sin personlighet og sine gjerninger har vist oss Gud og hans identitet – med andre ord åpenbart hans navn**. Martin Cave understreker igjen og igjen at verden har ikke sagt «nei» til Jesus – de kjenner ham bare ikke. Med andre ord er det vi som bærer hans navn i dag som må «åpenbare hans navn» i vår tid. Jeg er blant dem som må gjøre ham kjent.

Dagens 'manna':

Jeg vil åpenbare Guds navn for mennesker i dag

-----------------------------
* Det er syv navn som brukes på Gud i Det gamle testamentet:
Jehova - Jahve = Jeg er (2 Mos 3:14) (Brukt hele 6519 ganger)
Jehova – Jireh = Herren forsørger (1 Mos 22:14)
Jehova – Shalom = Herren er fred (Dommerne 6:24)
Jehova – Rohi = Herren min hyrde (Salme 23)
Jehova – Tsidkeenu = Herren min rettferdighet (Jeremia 23:5-6)
Jehova – Rophe = Herren helbreder (2 Mos 15:26)
Jehova – Nissi – Herren mitt seiersbanner (2 Mos 17:15)
Jeg anbefaler Rut Baronowskys andaktsserie om Guds navn
 
** I refleksjonen "Navn til far" hevder jeg at det er Gud som har gitt identitet til navnet far - og at det er den identitet som må definere hva far er.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes