En underlig identifikasjon

Da jeg i august skulle få signaturrett på diverse konti banken i kraft av min nye ordre, godtok de kun pass som identifikasjon. Tidligere har de godtatt både sertifikat og bankkort med bilde. Nå er det kun passet som gjelder. Jeg regner med det er fordi passet er øverst på pålitelighetspyramiden for identifikasjons-dokumenter.

Etter at Johannes har bedt Jesus om å avsløre hvem forræderen er, utspiller det seg en underlig form for identifisering. Jesus kunne ganske enkelt ha sagt navnet og presisert med slektsnavnet siden det var to av de tolv som hadde samme navnet. Hvorfor gjør han det på denne måten?

Jesus svarte: «Det er han som jeg gir det stykket jeg dypper nå.» Så dyppet han et stykke brød i fatet og ga det til Judas, sønn av Simon Iskariot.
Joh 13:26

Jeg innrømmer enda en gang at det meste rundt det som skjer med, rundt og i Judas, tilhører «skuffen» som er merket «ting jeg ikke forstår». Likevel ser jeg det «fysiske» som utspiller seg når forræderen identifiseres, som viktig. Judas må faktisk aktivt handle på det han allerede har tenkt å gjøre. Dette er viktig for alt som skal gå fra å være en tanke til å bli en realitet, og er nøkkel f. eks. når det gjelder tro.

Men – enda viktigere er det at dette kan være en gest fra Jesus: Han gir Judas en siste anledning til å vende om. Mer om det i morgen.

Dagens ‘manna’:

Det er ikke tanken som teller, men handlingen!

--------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes