mandag 24. november 2014

Sterkt og rørende?

Ja, men likevel riktig og viktig!

Jeg tenker på dagens vers:
Det var like før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden og til sin Far. Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste.
Joh 13:1b
I går konsentrerte jeg meg om første del av verset, mens siste del beskriver Jesu grenseløse kjærlighet til «sine egne». Med vissheten om at det var kort tid til han skulle dø en grufull død, viser han kjærlighet og omsorg for dem som hadde tatt imot kallet og fulgt ham. 
«Han burde hatt nok med seg selv!» er en tanke som fort dukker opp. Men det er en tanke som er feil for Jesus – og han framstår igjen som forbilde. 

Det betyr ikke at Jesus ikke tok vare på seg selv og sine behov. Han hvilte, han brukte tid sammen med Far, han spiste, han var sosial og deltok aktivt i sin kulturelle sammenheng, han gråt og jeg overbevist om at han også kunne le hjertelig. Han tok med seg disiplene til et øde sted når ting rundt dem ble for hektiske. Likevel hadde han aldri «nok med seg selv».

Det kan være perioder når jeg som kristen må trekke meg litt unna for å samle fysiske, psykiske og åndelig krefter, men det må aldri skje fordi jeg «har nok med meg selv!». Dersom Gud er kjærlighet, og jeg gjennom Jesus Kristus er gjenfødt i det bilde jeg er skapt i, er Jesu kjærlighet også i meg. «Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.» skriver Paulus (1 Kor 13:7), og Guds kjærlighet får aldri nok med seg selv. 


Jovisst kan det værende rørende å se dette i praksis i verden i dag – og selvfølgelig går det an å tenke at selvoppofrende mennesker som sliter både med sykdom og andre utfordringer, «burde hatt nok med selv». Men et slikt råd ville frarøve dem noe veldig viktig. De kan fort ende opp med opplevelsen av at det er «alt de har!». Vi trenger hverandre, og jeg tror Jesus også trengte disiplene, derfor elsket ham dem helt til det siste.

Dagens ‘manna’:

Kjærligheten dør aldri!
------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ingen kommentarer: