Kan «tegn» være et problem?

Jeg har møtt veldig mange kristne som har gitt uttrykk for at de ønsker å se flere slike tegn vi leser om i Bibelen. Jeg er ikke noe unntak. Selv om jeg stadig opplever overnaturlige tegn, skulle jeg ønske at jeg så enda flere av dem. Samtidig innser jeg at tegn også kan utgjøre et problem. Gleden over et menneske som opplever en overnaturlig helbredelse står ofte i en sterk kontrast til en annen person som er alvorlig syk og som ikke opplever å bli frisk her i tiden. Det utfordrer tanken om at Gud ikke gjør forskjell på folk. Hvorfor én og ikke en annen? Hva gjorde den ene riktig og den andre galt? Hvorfor rammer ulykken en og ikke en annen?

Jesus berører sider ved denne problematikken i møtet med mannen som var født blind i kapittel 9 i Johannes*. Utfordringen er videre at tegn kan bli et mål i seg selv, en problemstilling Jesus selv kommenterte (f. eks. Matt 16:4). Samtidig understrekes det flere ganger i Johannesevangeliet at tegnene legitimerer hans påstand om at han er sendt av Gud. Da blir tegnene et problem for dem som trodde de var forvaltere av Guds nærvær på jorden:

Da kalte overprestene og fariseerne sammen Rådet, og de sa: «Hva skal vi gjøre? Dette mennesket gjør mange tegn.»
Joh 11:47

Tegnene utfordret den religiøse elitens autoritet – og tegn gjør ofte det. Derfor ble Jesus et problem. For meg som tror at Jesus er Gud er det ikke et problem, men utfordringen er at det også skjer under gjennom helt vanlige mennesker. Selv om de er vanlige mennesker, vil det at de lar seg bruke av Gud gjøre at mennesker vil lytte til dem som autoriteter. Og det er bra så lenge de holder seg til sunn lære og «lever et liv som er verdig det kallet de har fått» (Ef 4:1b). Det er dessverre ikke alltid slik, og da kan kombinasjonen tegn, lære og livsstil bli et problem.

Dagens ‘manna’:

Tegnene skal herliggjøre Gud og peke mot hans evige løsning

…………………………………….
* Du finner flere refleksjoner knyttet til den beretningen HER!
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes