tirsdag 30. september 2014

Grepet

Da jeg var ung hørte jeg ofte sagt om et brennende kristen at hun eller han var «grepet». Ordet beskrev et ekte engasjement for Jesus og hans oppdrag.

Finne eller funnet? Søke eller oppsøkt? Gripe eller grepet?

Er det Gud som finner meg eller er det jeg som finner ham? Er det han som er i meg eller er det jeg som er i ham? Er det jeg som griper ham eller det han som griper meg?

Svaret på alle spørsmålene blir uansett «Ja!» - for begge deler er sant. I lys av dette og i det forunderlige at Jesu motstandere tenker og taler profetisk uten å være klare over det, er det interessant at kapittel 11 slutter på denne måten:
Overprestene og fariseerne hadde gitt påbud om at den som fikk vite hvor han var, skulle melde fra, så de kunne gripe ham.
Joh 11:57
I utgangspunktet kunne dette vært en form for “misjonsbefaling”. Disippeloppdraget er ganske enkelt at den som vet hvor Jesus er, melder fra slik at andre kan gripe ham. Den som vet hvor han er og selv har grepet ham og selv er grepet av ham – vet at dette ikke kan sies på en enklere måte. Bibelen inneholder også et vitnesbyrd fra en «grepet» offiser som var med å «grep» ham: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!» (Mark 15:39).

Dagens ‘manna’:
Den som griper Jesus vil selv bli grepet.
.............................................
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ingen kommentarer: